Aktiv Rehabilitering
Aktiv Rehabilitering i Sunnaasstiftelsen
Sunnaasstiftelsen utvikler og gjennomfører ulike konsepter, prosjekter og aktiviteter for personer med funksjonsnedsettelse – både i Norge og internasjonalt. Et av våre mest sentrale satsingsområder er Aktiv Rehabilitering.
Aktiv Rehabilitering gir deltakerne økt selvhjulpenhet, mestring og motivasjon til å delta aktivt i samfunnet. Gjennom idrett, aktivitet og bruk av rollemodeller ønsker vi å styrke troen på egen kapasitet og skape grunnlag for et sosialt, meningsfullt og selvstendig liv.
Aktiv Rehabilitering oppstod som et grasrotinitiativ i Sverige på 1970-tallet, og har siden utviklet seg til et internasjonalt anerkjent konsept for mestring og selvstendighet. Det som begynte som et initiativ for å få flere med funksjonsnedsettelse inn i idretten, utviklet seg raskt til et større mål – å hjelpe mennesker til å bli toppidrettsutøvere i eget liv.
Fra medisinsk behandling til mestring i hverdagen
For mange innebærer skade eller sykdom store endringer i livet. Rehabilitering handler derfor ikke bare om fysisk trening, men om å gjenvinne livsglede, selvstendighet og troen på egne ressurser.
Sunnaasstiftelsen har utviklet en norsk modell for Aktiv Rehabilitering, som bygger bro mellom medisinsk behandling og et aktivt liv i samfunnet. Modellen er utviklet gjennom mange års samarbeid mellom fagpersoner, mentorer med egenerfaring og nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.
Aktiv Rehabilitering kombinerer fysisk aktivitet, erfaringsdeling og faglig veiledning i trygge og motiverende fellesskap. Tilnærmingen er både evidens- og likepersonsbasert, og bygger på teorier om mestring, selvbestemmelse og helse.
Fokuset ligger på funksjon, deltakelse og muligheter – ikke begrensninger og tap.
Rehabiliteringen foregår i hverdagsmiljøer som naturen, idrettsanlegg, hotell og byrom – ikke i kliniske omgivelser. Her trener deltakerne på livet de skal leve, ikke bare på øvelser. Aktivitet brukes som et redskap for å fremme fysisk og psykisk helse, sosial tilhørighet og opplevelse av mening.
Likepersoner som kjerne
En sentral del av modellen er mentorer med egenerfaring. Disse fungerer som rollemodeller, instruktører og støttespillere, og viser i praksis at et aktivt og meningsfullt liv er mulig. Samspillet mellom fagpersoner og mentorer gjør rehabiliteringen både faglig solid og menneskelig nært.
For å sikre kvalitet og kompetanse i likepersonsarbeidet har Sunnaasstiftelsen etablert Mentorprogrammet og Mentor Yng-programmet – et strukturert opplæringsløp med veiledning og praksis. Mentorer med egen skadeerfaring lærer å bruke erfaringene sine profesjonelt og bidrar som veiledere under campene. Dette gir både personlig utvikling, ledererfaring og økt deltakelse i utdanning og arbeid.
Sammenhengen mellom psykisk helse, rus og alvorlige skader
Personer som rammes av akutte fysiske skader har ofte samtidig psykiske plager eller rusproblemer. I noen tilfeller var pasienten påvirket på skadetidspunktet, mens i andre kan selve skaden øke risikoen for psykiske utfordringer over tid. Studier viser blant annet at opptil halvparten av pasienter med ryggmargsskade var ruspåvirket da skaden skjedde.
Alvorlige skader, som ryggmargs- eller hjerneskader, øker sannsynligheten for angst, depresjon og ruslidelser, særlig i det første året etter hendelsen. Hvor alvorlig skaden er, ser derimot ikke ut til å være avgjørende for psykisk helse – det er heller konsekvenser som smerte og redusert funksjon som spiller størst rolle.
De fleste tilpasser seg likevel godt etter skade. Egenskaper som optimisme, gode mestringsstrategier, sosial støtte og personlig styrke bidrar til bedre psykisk helse og rehabilitering.
Aktiv Rehabilitering – mestring gjennom bevegelse og fellesskap
Gjennom Aktiv Rehabilitering legger vi til rette for at deltakerne opplever mestring, sosial støtte og økt livskvalitet. Våre mentorer og instruktører bidrar til et trygt fellesskap der fysisk aktivitet brukes som et verktøy for å mestre hverdagen og bygge selvtillit.
Fysisk aktivitet kan redusere behovet for rusmidler og smertestillende medisiner, og forskning viser at trening i seg selv kan ha en smertelindrende effekt.
Med tilpassede øvelser og aktiviteter hjelper vi deltakerne å gjenvinne eller opprettholde funksjonsevne, samtidig som selvstendighet, mestring og sosial deltakelse styrkes.
Aktiv Rehabilitering er en helhetlig tilnærming som tar utgangspunkt i den enkeltes egne ressurser og motivasjon – med mål om varig bedring i funksjon og livskvalitet.
På campene er det med psykolog, lege og helsepersonell for å ta vare på de som har behov og eventuelt ønsker å trappe ned på rusmidler og medisinbruk.
Forskning og samarbeid
For å sikre at vi alltid er på rett kurs samarbeider vi tett med anerkjente forskningsmiljøer som SINTEF, NTNU og Norges idrettshøgskole. Gjennom disse samarbeidene måler og analyserer vi resultater fra våre prosjekter for å lære, forbedre og utvikle stadig bedre tilbud til våre deltakere.
Forskningen på AR er fortsatt i utvikling, men allerede i dag peker studier i flere retninger:
Deltakere rapporterer forbedringer i daglige ferdigheter som klær-på-kropp, forflytning, aktiviteter rundt toalett og rullestolbruk.
Forbedringene kan vedvare flere måneder etter campen, særlig på fysiske ferdigheter og uavhengighet.
Mange opplever viktige sosiale og psykologiske gevinster: økt mestring, fellesskap, håp og motivasjon for videre aktivitet.
Peer mentors rapporterer at rollen kan være krevende, men også styrkende: å kunne dele erfaringer, inspirere andre og være del av et fellesskap er verdsatt.
AR-campene ser ut til å være mest effektive for visse undergrupper (f.eks. nyere skader eller yngre deltakere) når det gjelder fysiske effekter.
Alt i alt viser forskningen at aktiv rehabilitering – spesielt med peer mentors – kan spille en verdifull rolle i rehabiliteringskjeden, særlig som supplement til kliniske tjenester.