Fra Camp til Paralympics
Et skieventyr på Camp Spinal Vinter i Norge forandret alt for Mārtiņš Oliņš. I dag, etter mye trening og innsats, har han sikret plass i Paralympics 2026 i alpint!
Mitt navn er Mārtiņš Oliņš, jeg er 40 år gammel og har brukt rullestol i 25 år. Jeg driver jevnlig med ulike idretter. Etter ulykken begynte jeg å spille bordtennis som en hobby, og gikk senere over til armbryting, hvor jeg oppnådde 5.-plass i EM og 6.-plass i verdensmesterskapet. Etter det ble jeg involvert i rullestoldans. Jeg deltok til og med i den latviske versjonen av «Dancing with the Stars», og kom helt til finalen, og fremførte totalt 11 forskjellige danserutiner. Etter dansereisen min begynte jeg å lete etter en måte å holde meg aktiv på om vinteren. Sammen med noen venner bygde vi en langrennsstol, som gjorde at jeg kunne gå på ski både i løyper og gjennom skoger, og nyte vinterens skjønnhet. Men det var ikke nok – jeg ble mer og mer interessert i alpint. Jeg så at det var mulig i andre land og skjønte at ingen gjorde dette i Latvia og at utstyret var ganske dyrt. Mens jeg jobbet på Nasjonalt rehabiliteringssenter Vaivari, fikk jeg muligheten til å reise til Norge og delta på Camp Spinal Vinter hvor jeg lærte det grunnleggende om alpint. Det var en fantastisk første opplevelse, selv om jeg ikke stod så bra på ski når jeg ser tilbake.
Likevel ga mentorenes og ledernes positive holdning, oppmuntring og motivasjon meg et så kraftig løft at lysten min til å stå på ski fortsatte å vokse. Da jeg kom tilbake til Latvia, innså jeg at ingen virkelig kunne hjelpe meg med å utvikle denne ferdigheten, og det var heller ikke mye interesse for para-ski. I løpet av sommeren begynte jeg å sykle i håp om å utvikle meg og kvalifisere meg til Paralympics. Den veien viste seg imidlertid å være for kostbar, og treningen og konkurransene var for krevende til å kombinere med arbeid. Likevel har håndsykling vært en fin måte å holde seg i form på. Parallelt i løpet av sommeren begynte jeg også å wakeboarde på vann ved hjelp av en egenprodusert wakeboardstol og et kabelsystem.
Så, en vinterdag, la jeg merke til at et latvisk skianlegg, Žagarkalns, tilbød tilrettelagte alpine skitimer, ved hjelp av sit-ski leid fra Finland. Jeg bestemte meg for å benytte meg av muligheten. Sakte begynte erfaringen min fra Camp Spinal å komme tilbake, og jeg begynte å gå på ski oftere og oftere. Andre la merke til denne fremgangen, og jeg klarte å nå ut til noen forretningsfolk som hjalp meg med å kjøpe min egen sit-ski. Den latviske paralympiske komité, som så min lidenskap og fremgang innen alpint, støttet meg også ved å finansiere min deltakelse i treningsleirer, klassifisering og internasjonale konkurranser. Takket være dette har jeg sikret meg en kvoteplass for Latvia, noe som betyr at jeg nå har muligheten til å konkurrere i de paralympiske vinterlekene Milano-Cortina 2026 Før jeg kvalifiserte meg til vinterlekene, hadde jeg sjansen til å returnere til Camp Spinal som mentor. Det var en utrolig følelse å gå tilbake til der jeg først lærte å stå på ski, og nå være den som deler min kunnskap og erfaring med andre. Det som gjorde det enda mer spesielt var å huske positiviteten og oppmuntringen jeg en gang hadde mottatt – nå kunne jeg gi den samme energien videre til andre og se hvordan det gjorde en forskjell.
Når jeg ser tilbake på alt, ser jeg tydelig at en leir som den som arrangeres av Sunnaasstiftelsen og dens støttespillere er akkurat det som trengs. Selv om jeg ikke lenger er en ung mann, ga denne leiren meg et så stort energiløft at jeg klarte å få en plass blant de beste i verden og kvalifisere meg til de paralympiske lekene. Jeg er utrolig takknemlig for dere alle for det, og jeg håper virkelig å møtes igjen på fremtidige leirer, hvor jeg kan dele min erfaring, gi støtte, undervise og fortsette å være en del av dette fantastiske konseptet. Jeg vil ikke nekte for at dette er en veldig tøff tid – å balansere jobb med intens trening, være borte fra familien og datteren min i lange perioder, og økonomisk, denne reisen er ekstremt krevende. Derfor leter jeg for tiden aktivt etter sponsorer for å hjelpe til med å dekke daglige utgifter. Mens den latviske paralympiske komité har gitt støtte til treningsleirer og konkurranser, handler ikke denne historien om det – den handler om hvordan Camp Spinal hjalp en vanlig fyr fra Latvia med å komme seg helt til de paralympiske lekene