Forskning - Partners in Spine
Når rehabilitering handler om mer enn den som er skadet
Ny forskning viser hvordan rehabilitering som inkluderer begge partnerne, kan bidra til å styrke parforholdet, skape mestring og åpne for nye muligheter etter en ryggmargsskade.
En ryggmargsskade endrer ikke bare livet til den som blir skadet. Den påvirker også partneren, parforholdet og hverdagen de deler. Roller og ansvar kan endre seg, og aktiviteter som tidligere var en naturlig del av livet sammen, kan bli vanskeligere å gjennomføre. Hvordan kan rehabilitering bidra til at par finner nye muligheter sammen, samtidig som begge partnernes behov blir ivaretatt?
En ny forskningsartikkel om rehabiliteringsprogrammet «Partners in Spine» belyser nettopp dette. Studien undersøker hvordan par der den ene har fått en ryggmargsskade, opplever å delta i et rehabiliteringstilbud som inkluderer begge partnerne.
Et rehabiliteringsprogram for begge partnerne
«Partners in Spine» er utviklet av Sunnaasstiftelsen og bygger på prinsippene fra aktiv rehabilitering. Programmet har som mål å styrke parenes mestring, selvtillit og muligheter til å skape et godt liv sammen etter en ryggmargsskade. Gjennom samlinger med felles aktiviteter, samtaler, erfaringsutveksling og faglig støtte får parene mulighet til å utforske både egne behov og forholdet til hverandre. Programmet legger til rette for at deltakerne kan møte andre par i lignende situasjoner, dele erfaringer og oppdage nye muligheter for aktivitet, nærhet og fellesskap.
Å være kjærester – ikke bare hjelper og hjelpemottaker
Et sentralt funn i studien er betydningen av å få mulighet til å være kjærester, også etter at livet har endret seg.
Etter en ryggmargsskade kan mye av hverdagen dreie seg om praktiske utfordringer, behandling og behovet for hjelp. Dette kan påvirke dynamikken i parforholdet og gjøre det vanskeligere å prioritere nærhet og felles opplevelser. Gjennom programmet fikk deltakerne tid og rom til å være sammen på andre premisser. De kunne delta i aktiviteter, dele opplevelser og rette oppmerksomheten mot parforholdet fremfor de praktiske utfordringene i hverdagen. Studien viser også hvor viktig det er å anerkjenne behovene til partneren uten ryggmargsskade. Partneren kan ha fått et større omsorgsansvar, samtidig som egne behov og utfordringer får mindre oppmerksomhet.
Ved å inkludere begge partnerne i rehabiliteringen skapes det rom for gjensidig støtte, forståelse og utvikling av parforholdet.
Fellesskap og erfaringsutveksling gir nye perspektiver
Møtet med andre par som har opplevd ryggmargsskade, var en viktig del av deltakernes erfaringer. Gjennom samtaler og felles aktiviteter fikk parene mulighet til å dele utfordringer, lære av hverandre og oppleve at de ikke sto alene i situasjonen. For partnerne uten ryggmargsskade var det særlig verdifullt å møte andre med lignende erfaringer. Dette ga rom for å snakke åpent om egne behov, bekymringer og utfordringer. Erfaringsutvekslingen bidro også til at deltakerne kunne se nye løsninger og muligheter i sin egen hverdag.
Nye opplevelser skaper mestring og åpner for nye muligheter
Et annet viktig funn er betydningen av å delta i praktiske og meningsfulle aktiviteter. Gjennom blant annet naturopplevelser og tilrettelagte aktiviteter fikk deltakerne utfordre egne forestillinger om hva som var mulig etter skaden. Aktivitetene ga mulighet til å oppleve mestring, selvstendighet og glede, både individuelt og som par. For flere av deltakerne bidro disse erfaringene til å endre forventningene til fremtiden. Aktiviteter som tidligere hadde virket uoppnåelige, viste seg å være mulige med tilrettelegging og støtte. Slik kunne oppmerksomheten i større grad rettes mot mulighetene som fortsatt finnes, fremfor begrensningene som følger av skaden.
Rehabilitering må også ivareta relasjonen
Studien understreker betydningen av en helhetlig tilnærming til rehabilitering, der både personen med ryggmargsskade og partneren blir sett, hørt og inkludert. Rehabilitering handler ikke bare om fysisk funksjon og individuell mestring. Det handler også om identitet, relasjoner, deltakelse og muligheten til å leve et meningsfullt liv sammen. Ved å kombinere faglig støtte, erfaringsutveksling og praktiske aktiviteter kan parorienterte rehabiliteringstilbud bidra til at begge partnerne får mulighet til å ivareta egne behov og utvikle forholdet videre. Studien bygger på erfaringene til tre par og gir dermed først og fremst innsikt i hvordan deltakerne opplevde programmet. Funnene peker likevel på viktige perspektiver for videre utvikling av rehabiliteringstilbud som inkluderer både personer med ryggmargsskade og deres partnere.
Et sentralt budskap er at rehabilitering ikke bare handler om å tilpasse seg et liv som har endret seg, men også om å skape muligheter for et godt liv videre – sammen.
Les forskningsartikkelen
Artikkelen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sexuality and Disability i 2026.