Vårt høringsinnspill til Arbeids-og Sosialkomiteen

Vår prosjektleder, Anine Johansen, møtte Arbeids-og sosialkomiteen på Stortinget for å snakke hvor viktig rehabilitering er for å delta i arbeidslivet og hvordan Sunnaasstiftelsens modell for rehabilitering er et viktig supplement til offentlig helsetjenesten. Les hennes innlegg og vårt innspill til Statsbudsjettet 2024 her.

Anines innlegg i komiteen:

Jeg heter Anine. Jeg jobber som prosjektleder i Sunnaasstiftelsen.

For 8 år siden var jeg nettopp ferdig utdannet sykepleier. 23 år gammel.  Livet lyste. Jeg hadde vært på drømmereisen til Afrika som sykepleier. Jeg gledet meg til fortsettelsen.

Så skjedde det utenkelige. Jeg ble rammet av akutt hjerneslag. Livet ble snudd på hodet - på et øyeblikk.

Unge jenter skal jo ikke få hjerneslag. Men det fikk jeg.

Plutselig var jeg pasient. Pleietrengende. Jeg kunne ikke snakke eller lese - ikke gå.

Livet som jeg kjente det, ble endret. Der og da.

Det ble starten på en lang reise. Finne ut hvordan jeg skulle være kjæreste, søster, datter og venninne.

Men ikke minst hvordan jeg kunne fortsette å bidra til samfunnet. Ville jeg kunne jobbe?

Jeg ble veiledet inn i et liv som uføretrygdet - Ikke inn i arbeidslivet. Jeg ville jobbe. Men opplevde et systemet som tok meg inn der det var plass, i steden for å finne arenaer der jeg kunne bidra.

Dette er ingen unik historie. Mange av de jeg møter i Sunnaasstiftelsen opplever det samme. De møter et system som først og fremst er opptatt av å formidle trygdeytelser, heller enn å utforske mulighetene som finnes for deltakelse i arbeidslivet.

Resultatet? Det kjenner vi fra statistikken: altfor mange med funksjonsnedsettelser, deltar ikke i arbeidslivet - selv om de kan og vil.  For å opprettholde velferdssamfunnet må disse få muligheten!

God arbeidsrettet rehabilitering er en forutsetning.

Sunnaasstiftelsens modell for aktiv rehabilitering er et effektivt supplement til den offentlige helsetjenesten. Gjennom bruk av mentorer og likepersoner viser forskning at tilbudet har god effekt. Deltakerne opplever mestring og redusert behov for helse- og velferdstjenester. Mange kommer tilbake i utdanning og arbeid.

I dag mottar vi en svært begrenset finansiering over Helse- og omsorgsdepartementet budsjett på 1,3 millioner kroner til vårt tilbud for personer med ervervet ryggmargskade.

Vi får ingen støtte til vårt tilbud til personer med en ervervet hjerneskade. Det skaper uforutsigbarhet

Nå står vi i en situasjon der vi må kutte tilbudet i 2024 – på tross av at vi har 400 personer på venteliste. Det er fortvilende!

Bevilgningen bør mangedobles, slik at alle kan få dette tilbudet og får samme mulighet som meg til å komme ut i arbeidslivet.

Derfor ber vi om at komiteen inkluderer våre camper og vår modell i arbeids- og velferdsetatens arbeid for et mer inkluderende arbeidsliv. Det vil styrke tilbudet om arbeidsrettet rehabilitering.

Hadde ikke jeg blitt fanget opp av Sunnaasstiftelsen for fire siden, ville jeg ikke vært der jeg er i dag. Og det er altfor tilfeldig.

Arbeid har hatt en stor betydning for min mentale og fysiske helse.

Jeg er ikke lenger syk, men jeg vil alltid leve med følger fra hjerneslaget som fremdeles preger meg daglig.

Jeg er i jobb og jeg er en ressurs for andre. Det lønner seg for meg, og det lønner seg for samfunnet.

Jeg skulle bare ønske enda flere fikk denne muligheten.

Jeg håper komiteen vil bidra til dette.

***

Anine Johansen


Forslag til Statsbudsjettet 2024 - Innspill til Arbeids-og sosialkomiteen:

Modell for Aktiv rehabilitering – for arbeidsdeltakelse og livskvalitet for personer med nedsatt funksjon

Ingen utenfor
Altfor mange i yrkesaktiv alder deltar ikke i arbeidsmarkedet, selv om de kan og ønsker. Dette til tross for at Norge har lav arbeidsledighet og behov for arbeidskraft. Regjeringen understreker i Stortingsmelding 32, betydningen av å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, med mål om at ingen skal bli stående utenfor. Personer med en funksjonsnedsettelse er særlig utsatte for å falle utenfor både i skole, utdanning og arbeid. Forskning viser at barn med nedsatt funksjonsevne er mest utsatt for å falle utenfor. Sunnaasstiftelsen og våre brukere (personer med ervervet hjerne- eller ryggmargskade), erfarer at for mange veiledes ut og ikke inn i arbeidsmarkedet. De opplever at både mulige arbeidsgivere og arbeids- og velferdsetaten ser begrensninger heller enn muligheter. Flere av våre brukere rapporterer om et «system» som først og fremst er opptatt av å formidle hvilke trygdeytelser man som ufør er berettiget til, fremfor å veilede på mulighetene som finnes til videre utdannelse, omskolering og deltakelse i arbeidslivet. Det bidrar til å gjøre det vanskeligere å komme i jobb. Det truer bærekraften i velferdsstaten. Vi trenger at alle som kan, inkluderes i arbeidslivet. God rehabilitering er en viktig forutsetning for å lykkes med dette.

Over 90 000 personer lever med ervervede ryggmargs- eller hjerneskader i Norge. Å få en hjerne – eller ryggmargskade innebærer ofte en betydelig helseutfordring og omstilling for den enkelte og deres pårørende. Samtidig representerer det også en stor utfordring for samfunnet, gjennom betydelige kostnader for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, tapt arbeidsinnsats og tapte skatteinntekter.

Menon Economics har på vegne av Sunnasstiftelsen beregnet at de samlede samfunnskostnadene knyttet til ervervede hjerne- og ryggmargsskader i 2022 var om lag 31 milliarder kroner. Rapporten viser videre at stiftelsens modell for Aktiv rehabilitering, selv i begrenset omfang som i dag, reduserer de samlede samfunnskostnadene betydelig.

Rehabiliteringsfeltet trenger et løft
Evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering viser at det er behov for å styrke kompetanse og kapasitet i rehabiliteringstjenesten. Som følge av begrensninger i det offentlige rehabiliteringstilbudet har det oppstått en situasjon der personer med ervervede hjerne- og ryggmargsskader har utfordringer med å komme tilbake i arbeids- og samfunnsliv etter skade. Dette arbeider Sunnaasstiftelsen med å bøte på, blant annet gjennom utdanningsprogram for personer med funksjonsnedsettelse (mentorprogram) og aktivitetstilbud etter modell for Aktiv rehabilitering. Hovedformålet med modellen er at den enkelte skal få hjelp til å leve et så selvstendig, aktivt og meningsfylt liv som mulig, ut ifra sine egne forutsetninger.

Modell for Aktiv rehabilitering er et supplement til det offentlige rehabiliteringstilbudet, og et tiltak med betydelig samfunnsgevinst for de (foreløpig) få som får mulighet til å delta. Vi erfarer at mange av våre brukere kommer tilbake til jobb som en direkte konsekvens av å ha deltatt på våre aktivitetstiltak.

God rehabilitering lønner seg
Vi erfarer at de som kan, ønsker å komme tilbake i utdannelse og arbeid. De ønsker å bli bidragsytere og ikke trygdemottakere. Det er her Sunnaasstiftelsens modell for Aktiv rehabilitering utgjør en forskjell. Våre spesialutdannede mentorer har selv gått løypen, sett utfordringene og mulighetene. Den erfaringen de har som likepersoner, gjør dem til dyktige veivisere og gode rollemodeller for dem som skal finne sin nye normal etter en livsendrende sykdom eller skade. 

Økt evne til å klare seg selv, er godt for den enkelte og lønnsomt for samfunnet. Gevinsten ser man som reduserte kostnader på helsebudsjettene, men også på budsjettene til arbeids- og velferdsetaten. Dette må gjenspeiles i myndighetenes vilje til å investere i rehabilitering. Rehabilitering må sees på som en investering – ikke utelukkende en kostnad.

Behov for å styrke lavterskel rehabilitering mellom kommuner og sykehus
Gjennom tilbud om modell for Aktiv rehabilitering, forskning og mentortjenester (likepersonsarbeid) hjelper Sunnaasstiftelsen personer som lever med ervervet ryggmargs- eller hjerneskade til å mestre sin nye livssituasjon og bli mer selvhjulpne. Vi fyller et gap og bidrar til samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Vårt mål er å hjelpe flere
Vårt mål er at alle som lever med en ryggmargs- eller hjerneskade skal få tilbud om Aktiv rehabilitering. Erfaring viser et behov for om lag 400 deltakere på stiftelsens aktivitetstilbud hvert år. Tilbudet er tilpasset brukernes situasjon og behov, og de gir god effekt. Modellen, som Sunnaasstiftelsen er alene om, er en del av et naturlig rehabiliteringsløp for personer med hjerne- eller ryggmargskade. Den er et supplement til tilbudet i den offentlige helsetjenesten.

Våre brukere rapporterer høy tilfredshet med våre tilbud, samtidig som vi ser økt mestring og redusert behov for helse- og velferdstjenester blant deltakerne. Flere klarer å komme tilbake i utdanning og arbeid. Dette støttes i foreløpige forskningsresultater.

Stiftelsens aktiviteter driftes i dag innenfor en kostnadsramme på 17 mill. kroner årlig. Dette er midler vi jobber hardt for å sikre fra år til år. Rundt 90 prosent av innsamlede midler går til formålet. Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett at bevilgningen på 1,3 millioner kroner (kap. 733 post 79) til Camp Spinal (ryggmargsskadde) videreføres.

De siste par årene har vi kunnet ta imot rundt 200 deltakere på våre tilbud for Aktiv rehabilitering. Vi har kapasitet til å hjelpe flere, og vi mangler finansiering av våre øvrige tilbud, herunder tilbudet til barn og voksne med hjerneskade og vårt unike mentorprogram. Hvert år må vi avvise nær halvparten av de som søker om å delta. Dessuten ser vi at liggetiden på sykehusene for disse pasientgruppene er kortere enn før. Det betyr at mange av dem har lavere funksjonsnivå når de sendes hjem. Dermed øker også behovet for våre unike tilbud. Våre tiltak har i tillegg en betydelig samfunnsnytte i form av reduserte trygdeytelser og økt arbeidsdeltakelse.

Vårt mentorprogram er en vinn-vinn-oppskrift
I Sunnaasstiftelsen er likepersoner, eller mentorer som vi kaller dem, blitt en del av vårt DNA. Vi har til nå utdannet over 60 likepersoner gjennom vårt mentorprogram. Det er et ettårig utdanningsløp som bygger kunnskap og ferdigheter hos kandidatene. Det gir dem kvalifikasjoner for deres vei tilbake til utdanning eller arbeid, og som rådgivere og rollemodeller for nyskadde. Kompetansen brukes, både på stiftelsens tilbud om Aktiv rehabilitering og i individuell veiledning og oppfølging av brukerne i hjemkommunen. Erfaringen og kompetansen mentorene tilegner seg gjennom mentorprogrammet, er av stor betydning for eget og andres rehabiliteringsløp, samtidig som det bidra til å motivere og veilede nye brukere tilbake til utdannelse og arbeid. Det er av uvurderlig betydning både for den enkelte og for samfunnet.  

Om Sunnaasstiftelsens tilbud
Sunnaasstiftelsen er en landsdekkende ideell stiftelse som bidrar til at mennesker med nedsatt funksjonsevne som følge av ervervet ryggmargs- eller hjerneskade blir i stand til å mestre sin livssituasjon og leve gode, aktive liv.  Gjennom å kombinere faglig kompetanse med likepersonsarbeid, stimuleres personer utsatt for alvorlig skade eller sykdom til å mestre dagliglivets oppgaver på egen hånd. Vi arbeider for å øke kunnskap og dele kompetanse på rehabiliteringsfeltet. Vårt tilbud er et verdifullt supplement til de offentlige helse- og velferdstjenestene. Det er etterspurt, livsendrende og livreddende for våre brukere.

Kristin Lied