Ber Helse-og omsorgskomiteen styrke rehabiliteringstilbudet

Kari Kjelskau og Marianne Holth Dybwad fra Sunnaasstiftelsen møtte Helse-og omsorgskomiteen.

Selv om Sunnaasstiftelsen har er fem-doblet tilbudet de siste årene så har vi dobbelt så mange på venteliste som dem vi klarer å hjelpe. - God rehabilitering lønner seg, og feltet trenger et løft, sa Marianne Holth Dybwad og Kari Kjelskau da de møtte Helse-og omsorgskomiteen. Les innleggene og vårt innspill til statsbudsjettet.

Jeg heter Kari, og er ansatt i Sunnaasstiftelsen.

Like før jul i 2013 tok jeg bussen fra Torshov til Ullevål sykehus. Jeg gledet meg til at å få fikset ryggen. Jeg hadde en cyste i ryggmargen som ga meg store smerter, som nå endelig skulle opereres bort. Så nå skulle alt bli bra.

Slik ble det ikke. Alt endret seg den dagen. 

Legen sa det skulle ta 14 dager å lære å gå igjen. Tre måneder. Hele tiden nytt håp og nye skuffelser. Og så, til slutt, måtte jeg erkjenne at jeg måtte lære meg å leve et liv i rullestol.

Når jeg kom hjem, møtte jeg veggen. Jeg følte meg ensom. Overlatt til meg selv og sorgen. Det er en sorg over tapte muligheter. Alt jeg ikke lenger kunne, overskygget alt annet.

Jeg kunne Ikke jobbe, som før. Ikke gå i butikken, som før. Ikke møte venner eller feste, slik som før.

Å finne veien tilbake til en ny normal er tøff og lang. Den krever mye både mentalt og fysisk. Men den veien er lettere å gå sammen med noen som heier og støtter, og med mentorer som har gått veien før.

Når livet endrer seg fra en dag til en annen trenger man noen som Sunnaasstiftelsen. At jeg fikk være med på camp reddet livet mitt.

For da jeg møtte Sunnaasstiftelsen vurderte jeg å ta livet av meg og turte ikke gå ut. Nå tør jeg. Jeg har igjen blitt en ressurs. Jeg er i arbeid og jeg er mentor for andre som lever med en ryggmargskade.

Campene har vært og er utrolig viktige for mitt liv, og for at jeg har klart å finne en ny normal, en ny mening med livet. Finne tilbake gleden og latteren.

Daglig leder Marianne Holth Dybwad om stiftelsens tilbud

Effekten av Sunnaasstiftelsens modell for Aktiv rehabilitering vet vi mye mer om i dag enn det vi gjorde ved oppstart for 15 år siden. Vi har gjort viktige erfaringer og vi har forsket.

I disse dager, publiseres det flere studier på vår modell både på effekten tilbudet har på den enkelte deltakers fysiske og psykiske helse, livskvalitet og mestring, men også på tilbakeføring i arbeid og betydningen dette har for samfunnsøkonomien. Tallene viser at aktiv rehabilitering virker og lønner seg.

Vi er et ideelt landsdekkende tilbud i skjæringspunktet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Et unikt, lavterskel og svært kostnadseffektivt tilbud.

Sunnaasstiftelsen gir Aktiv rehabilitering til 200 brukere hvert år.

Det krever masse arbeid for å sikre finansiering fra år til år og situasjonen er svært uforutsigbar for brukerne og oss.

Selv om vi har er fem-doblet tilbudet vårt de siste årene, har vi 400 personer på venteliste. Tilskuddet over statsbudsjettet har ikke endret seg til tross for stor oppskalering.

Det er fortvilende når vi vet at tilbudene som gis i kommunene ikke er gode nok og at det er for tilfeldig hva slags oppfølging som gis.

Helsepersonellkommisjonens rapport viser at vi må arbeide annerledes. Vi mener at egenlevde erfaringer og veiledning fra likepersoner er en uutnyttet ressurs i dagens helsetjeneste og må settes høyere på agendaen som en del av løsningen på en bærekraftig helsetjeneste og bedre målrettet rehabilitering for personer med sammensatte og komplekse behov.

Her kan vi bidra mer! Men for å lykkes trenger vi bedre rammer og økt forutsigbarhet for våre tilbud. Med det kan vi hjelpe flere ut i arbeid, skole, ut av isolasjon og ensomhet og inn i idrett og aktivitet. Vi er klare!

Forslag til statsbudsjett 2024, Innspill til Helse-og omsorgskomiteen

Modell for Aktiv rehabilitering
- nøkkel til livskvalitet og bærekraft i velferdssamfunnet

Rehabiliteringsfeltet trenger et løft
Evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering viser at det er behov for å styrke kompetanse og kapasitet i rehabiliteringstjenesten, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Mange brukere opplever at de blir overlatt til seg selv etter primærrehabilitering i spesialisthelsetjenesten – at det er et udekket gap mellom sykehus og kommune.

Regjeringen skriver i forslag til statsbudsjett at god rehabilitering kjennetegnes av samhandling på tvers av faggrenser og administrative grenser, samt at den ønsker å forbedre kommunalt arbeidsrettet rehabiliterings- og habiliteringstilbud og hverdagsrehabilitering i kommunene. Det er likevel ikke funnet rom for å satse på rehabiliteringsfeltet i forslag til statsbudsjett for 2024. Dette til tross for at god rehabilitering har en betydelig samfunnsnytte både gjennom mestring og livskvalitet for den enkelte, og i form at økt yrkesdeltakelse og redusert behov for helse- og omsorgstjenester.  

God rehabilitering lønner seg
Våre målgrupper erfarer at de som nyskadde blir møtt av et system som primært er opptatt av de rettigheter som gjelder for trygdeytelser. Systemet er i liten grad rettet mot enkeltindividets muligheter og potensiale. De fleste ønsker jo å leve aktive liv, komme tilbake i utdannelse og arbeid – bli bidragsytere og ikke trygdemottakere. Det er her Sunnaasstiftelsens modell for Aktiv rehabilitering utgjør en forskjell. Våre spesialutdannede mentorer som lever med en ryggmargs- eller

hjerneskade har selv gått løypen, sett utfordringene og mulighetene. Den erfaringen de har som likepersoner, gjør dem til dyktige veivisere og gode rollemodeller for dem som skal finne sin nye normal etter en livsendrende sykdom eller skade. 

Økt evne til å klare seg selv, til tross for en funksjonsnedsettelse, er godt for den enkelte og det er lønnsomt for samfunnet. Hvis gevinsten ved økt selvhjulpenhet og økt yrkesdeltakelse ikke tillegges vekt hos de bevilgende myndigheter, vil rehabiliteringstiltak som nettopp har som formål å øke funksjonsnivået og bedre muligheten for å ta del i arbeidslivet, bli nedprioritert. Det er ingen tjent med. 

Behov for å styrke lavterskel rehabilitering mellom kommuner og sykehus
Gjennom tilbud om blant annet modell for Aktiv rehabilitering, forskning og mentortjenester (likepersonsarbeid) hjelper Sunnaasstiftelsen personer som lever med ervervet ryggmargs- eller hjerneskade til å mestre sin nye livssituasjon og bli mer selvhjulpne. Vi fyller et gap og bidrar til samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Gjennom å øke brukernes mestring, gjennomføring av utdannelse og økt deltakelse i yrkeslivet bidrar vårt til tilbud til en bærekraftig utvikling av samfunnet og velferdsstaten.

Vårt mål er at alle som lever med en ryggmargs- eller hjerneskade skal få tilbud om Aktiv rehabilitering. Erfaring viser et behov for om lag 400 deltakere på aktivitetstilbud hvert år. Tilbudet er tilpasset brukernes situasjon og behov, og de gir god effekt. Modellen, som Sunnaasstiftelsen er alene om, er en del av et naturlig rehabiliteringsløp for personer med hjerne- eller ryggmargskade. Den er et supplement til tilbudet i den offentlige helsetjenesten. For barn med ervervet hjerneskade er Brain Camp Yng beskrevet som et fase-5 tilbud i behandlingslinjen i Helse Sør-Øst, uten at det foreløpig er fulgt opp med finansiering.

Våre brukere rapporterer høy tilfredshet med våre tilbud, samtidig som ansatte i helse- og velferdstjenestene sier de opplever økt mestring og redusert behov for helse- og velferdstjenester blant deltakerne på våre tilbud for Aktiv rehabilitering. Flere klarer å stå i utdanning og arbeid. Dette støttes i foreløpige forskningsresultater.

Vårt mål er å hjelpe flere
Stiftelsens aktiviteter driftes i dag innenfor en kostnadsramme på 17 mill. kroner årlig. Dette er midler vi jobber hardt for å sikre fra år til år. Rundt 90 prosent av innsamlede midler går til formålet. Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett at bevilgningen på 1,3 millioner kroner (kap. 733 post 79) til Camp Spinal (ryggmargsskadde) videreføres.

Vi har kapasitet til å hjelpe flere, men økonomien strekker ikke til. I tillegg mangler vi finansiering av våre øvrige tilbud, herunder tilbudet til barn og voksne med hjerneskade og vårt unike mentorprogram. Hvert år må vi avvise nær halvparten av de som søker om å delta. i Vi erfarer også at liggetiden på sykehusene for målgruppen er kortere enn før, og det fører til at mange har lavere funksjonsnivå når de sendes hjem. Dermed øker også behovet for våre unike tilbud.

Dynamikk i offentlig-ideelt samarbeid
Sunnaasstiftelsen arbeider for at offentlige og ideelle skal samarbeide enda bedre for å løse samfunnets store utfordringer. Vi samarbeider med sykehusene, akademia, kommunene, politikere, næringslivet, idretten og andre frivillige for å gjennomføre vårt tilbud for Aktiv rehabilitering og tilpasse modellen til stadig flere brukergrupper.

Vi registrerer at kommunene jevnt over mangler kompetanse og kapasitet for å ta imot og følge opp disse pasientgruppene. Stiftelsens spesialutdannede mentorer (likepersoner) representerer en unik ressurs i sine respektive nærområder. Med nødvendig offentlig finansiering, kan mentorene avlaste kommunene og utvide sitt tjenestespekter. Det er ikke bare i overgangen fra sykehus til hjemkommunene at brukerne har behov for kvalifisert hjelp, de trenger oppfølging og veiledning i et livslangt rehabiliteringsløp. Den hjelpen har våre likepersoner helt spesielle forutsetninger for å gi. Den vil være avgjørende for den enkelte brukers selvhjulpenhet og livskvalitet – og den vil ha en åpenbar samfunnsøkonomisk gevinst.    

Om Sunnaasstiftelsens tilbud
Sunnaasstiftelsen er en landsdekkende ideell stiftelse som bidrar til at mennesker med nedsatt funksjonsevne som følge av ervervet ryggmargs- eller hjerneskade blir i stand til å mestre sin livssituasjon og leve gode, aktive liv.

Gjennom å kombinere faglig kompetanse med likepersonsarbeid, stimuleres personer utsatt for alvorlig skade eller sykdom til å mestre dagliglivets oppgaver på egen hånd. Vi arbeider for å øke kunnskap og dele kompetanse på rehabiliteringsfeltet. Vårt tilbud er et verdifullt supplement til de offentlige helse- og velferdstjenestene. Det er etterspurt, livsendrende og livreddende for våre brukere.