- Vi var et helt vanlig par som fikk kastet en alvorlig skade i fanget


Det er tøft når din nærmeste brått blir rammet av en ryggmargsskade. Nina Tøndel er en av deltakerne på Sunnaasstiftelsens program “Partners in Spine”. Her deler hun sine erfaringer med å være partner og pårørende.



Det hele startet med en ryggoperasjon som ikke gikk etter planen i 2018. En operasjon som skulle bedre ryggplagene til Ivar, mannen til Nina, men som istedenfor ga ham en alvorlig ryggmargsskade. Livet ble brutalt snudd opp ned for nyopererte Ivar og samboer, Nina.

-       Det var ganske tøft. Vi gikk i en sjokktilstand. Jeg klarte nok ikke å skjønne hvor alvorlig det var, forteller Nina til Sunnaasstiftelsen.

-       Vi var jo et helt vanlig par som fikk kastet en alvorlig skade i fanget, legger hun til.



Nina ble selv sykemeldt etter skaden. Hun tilbrakte mye tid på sykehuset sammen med Ivar. Her var alt fokuset på Ivar. Det var her Nina begynte å savne noen å snakke med. “Kan noen fortelle meg at dette går over?” tenkte hun.

-       Jeg følte meg alene. Vi hadde ingen vi kjente som var i samme situasjon. Det ble ikke det samme å prate med folk som egentlig ikke forstod. Jeg følte meg også veldig satt på sidelinjen sammen med en skadd partner. Det er sånne ting som er litt vanskelig å si høyt, for du vet at du ikke har det verst. Men når partneren din havner i en slik krise, rammer det begge i parforholdet på hver sin måte. Du får et veldig sterkt behov for å prate med noen som faktisk skjønner, sier Nina.



Nina begynte å lete etter måter å treffe andre i lignende situasjon på. Etter et Google-søk kom hun over Sunnaasstiftelsens prosjekt kalt “Partners in Spine”:

«Partners in Spine» er et tilbud hvor partnere til personer med en ryggmargsskade kan møtes for å dele erfaringer gjennom sosialt samvær, gode samtaler og aktiviteter. Sentrale temaer er kommunikasjon, relasjoner og sex og samliv. Programmet blir ledet av helsepersonell, sexolog og likepersoner, og består av tre samlinger over et år. Parene møter sammen til første og siste samling, mens den andre samlingen kun er for partnerne.

-       Jeg sa til Ivar at jeg gjerne ville dra på “Partners in Spine”. Ivar syntes det var veldig positivt. Den første samlingen var vi på begge to. Vi var veldig spente. Men vi matchet fort med parene som var der, og vi har blitt gode venner med flere av dem siden. Jeg er veldig glad for at vi deltok.

-       Mange synes kanskje det virker skummelt å dra på en slik samling hvor du skal dele hva du føler og tenker rundt skaden. Man er kanskje redd for å utlevere seg selv eller partneren sin. Eller kanskje redd for å si noe som andre reagerer på, som “forbudte følelser” som kan oppstå. Men det er viktig å vite at det som blir delt bare blir i gruppen, sier Nina.



Selv er hun opptatt av å dele kunnskap om “Partners in Spine”, fordi hun tror flere vil kunne ha glede av tilbudet.

-       Vi sitter veldig styrket igjen etter dette. Det har gjort at vi er mer bevisst på at vi er et par og at ikke skaden får all plassen. Det gjør at vi kan ta bedre vare på hverandre og forholdet, sier Nina.

-       Jeg synes vi har blitt flinkere til å prate med hverandre. Ivar har blitt mer bevisst på hva jeg også trenger. Jeg synes vi stort sett klarer å ta ting med et godt humør. Det blir mye galgenhumor. En annen viktig ting er at vi kommer oss mer ut sammen. Vi sykler nå lange turer sammen og har blitt flinkere til å ta småturer.



(Teksten i dette innlegget er godkjent av både Ivar og Nina)



Les mer om “Partners in Spine” her.

Team Sunnaasstiftelsen