forskningsprosjekt

Stamcelleprosjekt på ryggmargsskade.

 
Stamceller_circle-hvit_www.sunnaasstiftelsen.no.png
 
 
 

Sunnaasstiftelsen har intervjuet Mark Züchner, Seksjonsoverlege på Nevrokirurgisk avdeling, OUS om stamcelleprosjektet stiftelsen har bidratt med midler til. Dette er spennede og vi kommer til å følge opp prosjektet videre. Les under hvor de er i prosessen per nå.

 

Hva handler stamcelleprosjektet om?

Dette er et basal forskningsprosjekt på ryggmargskade. Per i dag foregår største parten av basal forsking på smådyr (rotter og mus). Denne typen forskning er fortsatt svært viktig for å oppnå ny kunnskap rundt fysiologiske prosesser i kroppen. Samtidig har man sett at nye terapier, som har blitt vellykket testet i rotter og mus, ofte ikke virker på mennesker. Derfor synes mange forskere at det er nødvendig å teste nye terapier på større dyr, som er nærmere mennesker. I vårt prosjekt har vi utviklet en grismodell, som kan brukes for forskning på ryggmargskade. Med tanke på fysiologiske prosesser i kroppen anses griser å være likere mennesker, enn for eksempel rotter og mus. Foreløpig finnes det ingen andre metoder, som kan erstatte dyreforsøk på en adekvat måte.

 

Hva har dere funnet ut av så langt? 

Så langt har forskningen vært fokusert på etableringen av modellen. For kunne teste evt. terapier er det nødvendig å har et robust modell. Siden modellen ikke fantes, måtte den utvikles helt fra begynnelsen. Det er avgjørende at ryggmargskaden hos grisene ikke variere for mye fra forsøk til forsøk. Dette har vært utfordrende, men nå har vi klart å etablere modellen. I tillegg var infrastrukturen for denne type forskning ikke eksisterende i Norge. Sammen med våre kooperasjonspartnere på veterinærhøyskolen måtte vi først skape den. Dette har og er fortsatt en krevende prosess. I tillegg er forskning på store dyr svært kostbart og finansieringen av prosjektet vanskelig.
På nåværende tidspunkt skriver vi den første artikkelen om etablering av modellen, som skal publiseres i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift.

 

Hvilken nytte kan prosjektet ha for brukerne?

Prosjektet er laget for å teste nye terapier for ryggmargsskadde pasienter. Planen er å teste elektriske stimulasjoner for å gjenvinne motorisk funksjon i ekstremitetene.
I tillegg har vi en kollaborasjonsprosjekt sammen med en forskningsgruppe i Frankrike (LIRMM-INRIA) for å forbedre blære og tarmfunksjon med elektriske stimulasjoner.
I kooperasjon med Sunnaas sykehus og SINTEF, har vi også allerede implantert en ny type sensor i grisene for å måle blæretrykk. Dette er en kooperasjonsprosjekt mellom flere større institusjoner i flere land. Målet er å få en komplett løsning for urinblærens funksjon med trykk måling på den ene siden og stimulasjoner for blære tømmingen på den andre siden. I tillegg skal den markedføres. 
Vi skal også prøve ut nye medisiner, som er laget for å fremme selvhelbredende prosesser i en skadet ryggmarg. Dette må gjøres først hos dyr for å bekrefte at medisinen har en positiv effekt og for utelukke at den har skadelige og potensielt dødelige bivirkninger. 
I tillegg har vi mulighet til å sette inn stamceller i griseryggmargen og deretter studerer om disse skape nye forbindelser og forbedrer nervefunksjonen hos grisene. 
Grisene kan også brukes til forskning på hjerneskade som også skal være en del av prosjektet. Dette er planlagt til et litt senere tidspunkt.
Store fordelen med denne modellen er at forskningsresultatene mye lettere kan overføres til pasienter og man kan gå direkte over til kliniske studier og utprøving hos mennesker. Det kalles translasjons medisin og politikerne er veldig opptatt av dette.  

 

Hvilke brukergrupper vil ha nytte av denne nye kunnskapen? 

I fase 1: ryggmargsskadde pasienter (traume, slitasje forandringer i ryggsøylen, blødninger i og på ryggmargen og tumor i ryggmargen)
I fase 2: hjerneskadde pasienter (traume, slag, hjerneblødning)

 

Hva slags stamceller bruker dere? 

Foreløpig har vi ikke bestemt oss for en spesiell type men det er mer og mer tydelig at man bør implantere ferdig differensierte celler. Derfor er stamcelle kilden ikke så relevant så lenge de kan danne fungerende nerveceller. 

 

Vil vi noen gang kunne få lamme til å gå igjen ved hjelp av stamceller? 

Dette er vanskelig å forutse. Foreløpig har kliniske studier i mennesker vist skuffende resultater. Men det er for tidlig å ta en konklusjon. Det pågår og det kreves fortsatt mer forskning på dette område, spesielt med tanke på hvilken celletype som kan være egnet for implantasjon.

Men med hjelp av elektrisk stimulasjon og kunstig intelligens har man allerede klart å oppnå, at lammede pasienter, har kunnet stå og gå litt igjen. Disse potensielt banebrytende resultater, ble nylig vist fram på et internasjonalt symposium. Men dette er foreløpig bare en eksperimentell studie med få pasienter. Det krever fortsatt mer forskning og resultatene må også bekreftes av andre forskningsgrupper.

 

Hva skiller seg fra dette prosjektet sammenlignet med andre utenlandske studier? 

Så vidt vi vet er denne modellen enestående i Skandinavia og det er ingen andre forskningsgruppe hverken i Norge eller resten av Skandinavia som har utviklet en lignende modell. På verdensbasis finnes det foreløpig bare en aktiv gruppe som driver med et lignende modell.

 

Hva er neste steg i forskningen? 

Teste elektrisk stimulasjon på ryggmargen og hjernen til grisene, for å fremme gjenvinning av motorisk funksjon i ekstremitetene samt blærefunksjon. Hvis disse forsøkene bekrefter våre forhåpninger, kan vi overføre dette direkte til mennesker og teste metoden i en klinisk studie på ryggmargsskadde pasienter. 
I tillegg fortsetter vi med utprøving av den nyutviklede sensor for blæretrykk. (et kooperasjonsprosjekt som nevnt ovenfor). Den skal implanteres over lengre tid hos grisene, for å teste om den leverer pålitelige målinger også over et lengre tidsperspektiv.
Til et senere tidspunkt skal nye medisiner utprøves og evt. stamceller testes.

 
 
 

følg oss på sosiale medier